logo1test

Farge: Tobis er brunoliven til blågrønn på ryggen og sidene er sølvblanke med et svakt rosa skjær. Den er hvit i buken og har en lang tynn kropp og er noe flat fra sidene. Fisken kan bli opptil 20 cm lang, og er dermed kortere enn Havsilen. Den har ikke svømmeblære. Når den stopper opp synker den litt. Dette kan vi imitere med jevlige inntrekkstopp.

Tobis, små sil Ammodytes tonianus

Levevis: Småsilen graver seg ned i sanden om natten, og når det er fare på ferde. Om dagen trekker den opp i vannmassene på jakt etter føde. Denne består i en stor grad av planktoniske krepsdyr, men også egg og yngel av fisker – også av egen art – blir spist. I Nordsjøen opptrer lokalt store konsentrasjoner av sil på grunn av tidevannsstrømmene. Disse strømmene samler og fører nemlig med seg særlig store mengder plankton som silene beiter på.


Tobis liker steder med tidevannsstrømmer. Under kraftig vind og bølger jager tobisen aktivt rundt. I tidevannsskille graver de seg ofte ned. Så fort tidevansstrømmen starter igjen, jakter de. Så lenge de ikke jager, graver de seg ofte ned i sandbunnen. Tobisen er en stedbunnen fisk. Der den er født oppholder den seg gjerne gjennom hele livet.

tobis03

Formering: Gyteperioden varierer svært med geografisk lokalisering. I Oslofjorden inntreffer den på høstparten mot vinter, i Nordsjøen midtvinters, ved Island på ettervinteren, og i Østersjøen synes bestanden å være delt i en vår- og en annen høstgytende bestand. Eggene er ovalt pæreformede og gytes på sandbunn, hvor hvert enkelt egg fester seg til et sandkorn. Normal klekkingstid er ca. 10 døgn, men pussig nok dukker nyklekte sillarver opp over en periode på mange måneder. Man mener at dette skyldes at mange av sileggene på grunn av lokale bunnstrømsforhold blir dekt av sand, og at det da inntrer en «dvaleperiode» i eggenes utvikling. Normal utviklingshastighet gjenopptas når eggene igjen kommer opp til bunnoverflaten. Hos de høstgytende silene i Oslofjorden blir eggene liggende vinteren over før de klekkes. Den våkner av dvale i April måned. Da graver de seg ut av sanden. I store stimer begynner de å lete etter mat.

tobis02

Mitt valg her nå fremover tror jeg blir Superflua av Kenneth Bringsdal. En flue jeg ikke har så stor kjennskap til men jeg vet den er meget effektiv.  Superflua


neste byttedyr, Ålekvabbe

tobis04

Føde: Om dagen trekker den opp i vannmassene på jakt etter føde. Denne består i en stor grad av planktoniske krepsdyr, små lopper og tanglus men også egg og yngel av fisker – også av egen art – blir spist. I Nordsjøen opptrer lokalt store konsentrasjoner av sil på grunn av tidevannsstrømmene. Disse strømmene samler og fører nemlig med seg særlig store mengder plankton som silene beiter på.

tobis05
uwfoto
nfisklogo
Instagramlogo

follow me on instagram

sage
patagonia-fish-logo
quickshooter
sa_liner_hoover

org.nr. 99 57 98 115    updated  10.08.2017

youtubereklame
Instagramlogo